Været var upåklagelig. Sol, varmt og liten vind. Vi valgte en dag midt i uka, så lite folk. Sherpaene har gjort én knalljobb med steinene oppover. Skjønner ikke at det er mulig. Det var stort sett bare steintrapper vi gikk på, med noen få slake sletter innimellom.
Vel oppe etter 2,5t begynte kanten å nærme seg. Hans hadde høydeskrekk, men jeg har ikke hatt problemer med det,- trodde jeg... Når den smale stien skulle spaseres før platået, ble jeg rett og slett uvel. Kvalmen steg opp i meg, og jeg trodde jeg ble værende der jeg var.
Sta som jeg er, visste jeg at jeg måtte framover. Hans og jeg klamret oss fast i fjellet, mens Stian og Roy gikk vanlig. Det var varmt og jeg fant en stor stein å sette meg bak. Hans fulgte etter.
Etter en stund tødde vi opp og gikk fram. Roy tente grillen og pølser ble fortært. Det var godt med mat. Vi fikk tatt en haug med bilder, før turen gikk tilbake. Stian og Hc forsvant i forveien Etter en stund, mens Roy gikk med meg, og takk for det. Gikk sent med meg å pga foten.
Vi brukte nok like lang tid ned. Jo,,dette anbefales, men ikke dra med for mye. Kun det viktigste, men vann må man ha.
