Miljenko Matijevic - er en kroatisk-amerikansk sanger, best kjent som hovedvokalist og låtskriver i rockebandet Steelheart
Har ikke hørt så mye på de, men disse to er bare så bra! My love is gone, har også en video, men jeg syntes han framfører sangen så bra i studio. Snakk om å formidle en sang med hele kroppen og hjertet! Og ikke minst han han med den litt karakteristiske høye tonen han er prøvd å blitt kopiert for mange ganger. Gjennombruddet til gruppa kom med `she`s gone.
22 august, 2023
YOUTUBE
Joda, det var greit å laste opp video fra youtube. Har hatt noen utfordringer der, men alt som funker er bare så herlig! Det har vært en helg med mye rart. Først en tur/retur hytta, så multebær-tur, så Blaker cyste i kneet - for forøvig er mer smertefullt enn jeg noen gang har hatt det. Pleier å slite med slimposer i skuldre, men dette var mye værre gitt. Anbefales ikke!
Turen til hytta var koselig, men det er trist å se hvordan det har forfalt med årene. Hadde jeg enda bodd nærmere, så hadde det vært lettere. Det har vært en perle ved vannet i alle år. Fred og ro. Det har sin sjarm enda, men det må tiltak til for at det skal bli slik igjen. Får ta en tur til vinteren så det går ann å brenne nede ved vannet. All rotet etter stormen "Hans" har dratt inn stokker som må brennes.
Turen for å plukker multer ble heller værre med det kneet mitt. Jeg burde kjent mine begrensniger og ikke blitt med. Gikk et stykke i myra, men måtte snu. Det ble en koselig kjøretur alikevel.
Jeg kunne nok ha funnet en mer passende sang, men jeg liker denne. Og nå finner jeg ikke lesebrillene mine, så da er det bare å avslutte ;)))
15 august, 2023
VOLBEAT
Hmmm.... dette må prøves... Var det så enkelt å laste opp video fra youtube...??? Hvis da assa ;)))
Vi har hatt en nydelig september i år, men varme, sol og lite vind. Dette har ført til mange turer i skog og mark. Jeg tok med Eroz hit så han kunne løpe fritt og bade. Vi har vært her før, men ikke så mange ganger. Dette var den nest siste turen han hadde med meg.
Eroz var så rar sånn.. nye plasser var spennende, men likte seg bedre på samme steder. Det er så fint her ute og vel tilrettelagt med badestrand, brygge, grill og toalett.
Eroz bader for siste gang i livet sitt. Eller bader... hva er det jeg sier, mener vasser. Det hendte han badet, men var skeptisk.. han gikk jo ned som en dupp med overkroppen. Han svømte aldri langt ut, men nok til at han fikk kjølt seg ned på varme dager.
Eroz er i sitt s når han kan løpe rundt å snuse og titte. Han var veldig opptatt av ukjente lyder, nye plasser. Her løper han rundt.
Bildene taler vel for seg selv. Eroz midt på plena med langlina etter seg. Stakkar, med båndtvang i Mandal kommune året rundt, så er det ikke lett å være hund å få utfolde seg.
Å gjøre sitt fornødne må man jo. Det er bare å plukke opp. Værsågod besta, ferdig nå ;))
Når han var ferdig fikk han ofte raptus og løp som en gærning rundt i full fart. Da var det best å skygge banene
Egen liten strand
Ja, her er den igjen gitt!
Grill, benker og alt tilrettelagt for en fin dag
God plass til alle som vil.
Denne bakken er drøy altså, men det går. Dette er videre innover mot lagunen i enden
Toppen av den bakken, men flere å gå. Inn til høyre er det en sti til Kallen, men det er så kuppert og glatt terreng, at jeg tok ikke sjansen å ta Eroz med ned dit.
Turiststi... hmm.. ville heller ha gått hovedveien
Vi snudde der å gikk tilbake. Eroz ville det og
Godt å komme ned til det grønne gresset igjen
Utedo er helt greit. Bryr meg ikke om det. Denne er jo veldig søt med fuglehus hengende på veggen
Enda en sang som tiltaler meg. Denne fyren er god til å synge. Flott stemme og enkel tekst.
Dette er en vond tid 💔Vår alles kjære Eroz, bestas gull, har forlatt oss i all hast. Fra frisk til alvorlig syk. Jeg kan bare ikke fatte det og er i sjokk. Tenker på all den grublingen jeg sitter med nå i ettertid. Var der noe jeg burde sett.. noen tegn på at han ikke var i form.. smerter.. slapp.. utilpass.. Jeg kan bare ikke finne noe å sette fingrene på, og det er så skremmende.
Burde vi ha tatt en full sjekk på han hvert år..? Blodprøver, røntgen osv... Nå i ettertid ser jeg at han muligens hadde fått leve litt lenger, men det er aldri godt å vite og uten garantier. Nå vil han slippe å ha det vondt med eventuell sykdom i framtiden.
Eroz var en hund det var lett å lese. Han viste tydelig hvis han ikke var i form, og dagen før hadde han vært hos meg og vi gikk tur i Furulunden, den vanlige runden ved lysthuset og rundt tilbake til bilen. Han viste ingen tegn på å være i dårlig form. Jeg så på han som en sprek 12 -åring. Blank i pelsen, kvikk, leken.
Etter turen dro vi hjem og han skulle leke med ett av beina han hadde liggende her. Jeg løp litt etter han og han var helt vanlig. Laget mat han spiste og vi slappet av etterpå. Koste oss på sofaen. Jeg fant alltid roen når han lå ved meg. Han slappet også av når jeg satt der og holdt på med ett eller annet. Hvis jeg skulle en tur på kjøkkenet kom han luskende etter en stund å tittet på meg. Akkurat som han kom å skulle hente meg tilbake på sofaen, for når jeg gikk tilbake, så kom han igjen og la seg ned å sovnet.
Jeg la ofte en liten flik av teppet over ryggen hans bak. Tidligere om årene så kom han å la seg bak ryggen min og det var det beste jeg visste. Han var en hund som frøs lett og ville ha varme, så da sovnet vi gjerne sånn. Roen senket seg og vi slappet av.
Mitt sterke bånd til den hunden var utom det vanlige. Han trengte meg og jeg trengte han. Han som min støtte og medspiller i en verden hvor høysensitivitet kan være belastende. Jeg hadde alltid mulighet for å hente Eroz, vite at han var der. Jeg som hans bonusmamma, både på egne turer og når Christopher hadde hektiske dager, eller skulle avsted på noe. Han ville ikke at Eroz skulle ligge alene hjemme og samvittigheten kan gnage som et sår. En ting er iallefall sikkert, - den hunden hadde det så innmari godt. Han fikk leve i 12 år i ett paradis som kun var tilrettelagt for han. Alle sier det og jeg er helt enig. De så hvordan vi behandlet Eroz, og han var bare den mest takknemlige hunden som fantes.
Eroz var vant til å ha folk rundt seg, og ikke ligge alene i 8 timer hver dag. Han vokste opp hos meg, da han kom til oss som valp. Han var veldig sosialisert med folk og dyr, og han var alltid en snill hund. Til tross for at han ble bitt 4 ganger, bet han aldri igjen, noen ganger til min store fortvilelse... Hvorfor skulle han alltid få bittsår og de andre ingen.. Det var jo de som fløy på han. Tror det er mange frustrerte hunder der ute som har veldig uoppdragne eiere.
Jeg har ofte gått å tenkt på hvordan jeg skal klare meg uten Eroz, og hvor vondt jeg vet det kommer til å bli. Han var jo mitt "barnebarn" og beibi. Chris var eier, men jeg var liksom deleier. Chris var veldig flink med Eroz. Han var også på en måte beibin hans, men han behandlet han som en hund. Jeg skjemte han nok mer ut, men er det ikke sånn da... han ga såå ekstremt mye tilbake.
Vi sitter å sørger over en følgesvenn vi har alt for kort her i livet. Det er virkelig menneskets beste venn. Det har han fått bevise om og om igjen. Sånn en artig hund :) Han smilte når jeg kom for å hente han, eller når han bare var glad. Leppa gikk litt opp på venstre side, som om han flekket tenner, men det visste jeg jo at han ikke gjorde. Han fikk en personlighet som jeg ikke hadde trodd var mulig. Jeg følte han forsto alt jeg sa, men jeg pratet alltid mye med han. Forklarte hva vi skulle og hva som kom til å skje. De gangene han ikke kunne være med meg hjem etter at vi hadde gått tur, fordi jeg skulle noe annet og jeg visst han hadde det bra hjemme, så sa jeg at jeg skulle på kontoret og da gikk han lydig inn døra. Ellers har det vært vanskelig å få han inn hvis Christopher ikke har vært hjemme. Han ville ikke være alene rett og slett.
Nå føler jeg meg så alene, bortsett fra min kjære sønn da selvfølgelig, som betyr alt her i verden for meg. Min store stolthet og øyesten. Han sørger også over Eroz var der for han i en vanskelig tid, pluss at Eroz bodde jo hos han. Jeg føler så innmari med han, og jeg vil støtte alt jeg kan og han meg💕
En siste hilsen til vår gutt som gikk bort så alt for fort. I et hav av minner vi møtes hver dag🙏
Ryan Stevenson - Eye of the Storm
Denne sangen ble sendt til meg av Trine Kvalnes. Hun syntes den passet så godt i denne tunge tiden.
