Eroz første møte med sjøen

I dag har jeg hatt med Eroz på stranda. Er det ikke det man gjør når man får "barnebarn"? Vel ikke med ordentlig baby på denne tiden av året, men mitt "barnebarn" tåler det godt.

Det er ikke så mange potensielle ting å leke med på stranden enda pga snøen, men den pinnen virket ok. Det var helt til han fant ut at den var dekket med sand. Da bjeffet han og hoppet rundt. Det var nok ikke helt det han hadde tenkt seg...

Men etter litt utforskning så var ikke pinnen så værst alikevel, selv om han slapp den etter en stund.

Han lurte fælt på hva dette var for noe, men han våget seg ned til strandkanten. Jeg ventet meg en god latter når baby-bølgen skulle komme. Den syntes på bildet. Ikke akkurat noe tsunami, men stor og overaskende nok for en liten valp :)

Baby-bølgen kom og jeg fikk meg en god latter. Ikke gapskrattende, men en med et stort smil :)

Det er jo så søte når det skal utforske denne verden og jeg vil jo ikke at han skal stoppe med det her på standa.

Han likte ikke tempraturen på vannet og jeg håper ikke han tror det er sånn hele året, selv om det ikke er langt i fra, spør du meg.

Har enda ikke badet på sjøsanden, da leggene får krampe og det er umulig å gå lenger uti :) Pysetet jeg eller...??

Etter først møte med vannkanten, ruslet vi på stien hvor vi møtte folk og det er det beste han vet. Da blir han så happy at han vil rusle videre med de. Hmmm.....?