Jeg var så heldig å få en pose med plommer av min nabo som hadde plukket de hos ei venninne. De smakte akkurat slik søte og gode plommer skal og fikk derfor ben å gå på.
Blandt plommene dukket det opp en som var ekstra søt.. En hjerteplomme!
Det er pussig greier hvordan de har klart å vokse sammen ♡ Det får meg til å tenke på når man "vokser sammens" med noen. Det er jo akkurat slik...
Man knytter bånd gjennom livet som noen ganger er vanskelig å bryte. Jeg tror også at det er spesielt vanskelig hvis man vokser sammen fra ung alder.
Vel, jeg har aldri sett en slik siamesisk plomme før, og det var nesten som et tegn fra oven at akkurat denne plommen skulle falle til meg da...,, eller er det noe så kjedelig som en ren tilfeldighet... :))) Jeg velger å tro det første ♡♡♡
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar