Byen og Sjøsanden ligger i dvale

 

Ja, nå er det denne tiden på året hvor alt blir stille og byen tømmes for folk og fe. Man merker det mest på turismen. Campingplassen er bokstavelig talt tom

Glad i varer syntes jeg var vanskelig å lese

Ikke mye liv her hvor det ellers er stappfullt.

Nytt av året er en liten lekelandsby

Disse hyttene leies ut i vintermånedene for folk som trenger et sted å bo

Her i leilighetskomplekset er det populært for menn eller damer som må/vil flytte ut fra samboer.

Navnet sier vel sitt her vil jeg tro. Den har vært der i mange år.

Noen sommerblomster klamrer seg fast til sommeren enda. 

Her er det høy partyfaktor om sommeren. Noen ganger blir den brukt til selskap som komfirmasjon, julebord og andre anledninger. Beliggenheten er jo upåklagelig, men åpner ikke for vanlig folk før påskeaften. Da tar det helt av.

Alles Mandalitters bestemor

Dette bilde har det skjedd noe rart med, men litt kult, så tok det med.

            Det er vel denne standen som er mest populær blant turister og innbyggere. Sjøsanden

Innerst i bukta der er det nesten alltid stille for vinden. Den sure vestavinden kommer ikke inn der, kun østavinden og det er jo stort sett rene fønvinden. Veldig fullt der bestandig. Bak fjellet ligger Risøbank og Lord Salvesen gamle sommerresidens, så avstandene er ikke så store her i denne lille byen.

Denne standen var det første møte Eroz hadde med vann når han en februar-dag tråkket potene sine forsiktig ned i vannet. Kommer aldri til å glemme det. Liten, iført en hjemmelaget fleecdekken rundt kroppen som jeg hadde sydd til han. Han frøys ofte, gjennom hele livet egentlig. Litt typisk den type hund.

Da har jeg lagt ut et knippe av byen vi bor i og de mange steder det går ann å gå turer. Det er nok det jeg har gjort mest av mens jeg har bodd her, altså i snart 21 år. 

Har jeg blitt mandalitt på disse årene... nei, jeg vil alltid være en Oslojente.

He en glad aften

Camilla